Hei igjen!

Siden sist har vi fullført enda en GAP-tur. Denne GAP-turen gikk fra Delhi til Agra (hvor Taj Mahal ligger), videre til Fathepur Sikri, så til Jaipur før vi igjen returnerte til Delhi. Denne reiseruta er også kalt The Golden Triangle. Dette er på grunn av alle de store palassene og forta som ble reist av Moghul-keiserne på 1500 og 1600-tallet, da de aldri fikk bestemt seg hvor hovedstaden i India skulle ligge. Så på turen har vi sett x antall mange fort i rød sandstein, og marmorbygninger med “precious og semi-precious stones”.

Det er fire regler for å overleve i India: tålmodighet, tålmodighet, tålmodighet og mye fleksibilitet. Det fikk erfare allerede før vi hadde forlatt Thailand.

Køkultur

Som de to ansvarsbevisste og voksne ryggsekkturistene vi er, veit vi å velge severdighetene vi skal se med omhu. Vi så Jade Buddha temple i Shanghai, et enda større buddhistisk tempel i Hangzhou, Angkor Wat i Kambodsja og et buddhistisk tempel i Chau Doc, Vietnam. Da jentene kom tilbake til Bangkok styrta de ikke akkurat til den største turistattraksjonen; Grand Palace. Vi benytta heller anledningen til å besøke (les: vi gikk tilfeldigvis forbi) Sørøst-Asias største akvarium. Inngangsbilletten kosta fem ganger så mye som en god middag og drikke for to, og vi fikk sett akkurat det samme som vi har sett tusen ganger før. Vi nevner i fleng: fisk, hai, bever, oter og pingviner. Det var moro for unga en hel halvtime, og så gikk det over.

Akkurat nå befinner vi oss i fiskerlandsbyen Bang Bao på sørspissen av Koh Chang. Gårsdagen krevde sine kvinner, så den prøver vi å glemme. Seks timer på en fullstappa buss – uten air-condition er ikke noe å rope hurra for når både formen og humøret svikter. Det ble ikke bedre da vi, etter en ferjetur og en time med kollektiv-taxi, kom fram og resepsjonisten ikke hadde bestillinga vår. Undertegnede hadde sjekka på forhånd at pengene var trukket fra konto, men det hjalp lite når reservasjonen ikke fantes. Etter halvannen time med forsøk på å kommunisere, et ukjent antall telefonsamtaler og himling med tårevåte øyne fra både den ene og andre fronten løste det seg. Resepsjonisten skyldte på selskapet vi booka gjennom, og vi ønska oss et besøk av Norsk Luftambulanse. Bill.mrk: Vikersund. Situasjonen hadde kanskje ikke vært like håpløs midt i Bangkok, men på et mindre sivilisert og befolka sted som Bang Bao hadde det ikke vært moro å stå uten overnatting når det går mot kvelden.

Hei igjen! For 10 dager siden startet vi en gruppetur med GAP adventures som går gjennom Kambodsja og Vietnam. Gruppen består av 15 backpackere som hovedsaklig kommer fra England, Nord-Irland og Australia. Vi har også med oss et søskenpar fra Norge, så norsken har vi fått praktisert mye denne uka. :)

Turen starta i Bangkok på lørdag, og søndag morgen dro vi til Siem Reap i Kambodsja. Siem Reap er stedet hvor det berømte tempelområde Angkor ligger, og kanskje det mest kjente tempelet, Angkor Wat. Vi ble fortalt at Angkor Wat måtte oppleves ved soloppgang, så 0445 mandag morgen satt vi på bussen. Om det var verdt det, var vi litt usikre på når vi satt og halvsov i bekmørke med x antall mygg rundt oss som vi bare kunne høre. Men da solen åpenbarte seg bak tempelet, var det et majestetisk syn. Vi hadde med oss en veldig entusiastisk og lærd guide. Han tok oss med rundt templene i 37 varmegrader i hele 11 timer! Vi var ikke akkurat en fresh gjeng som ble lempa av på hoteller utpå ettermiddagen.

Etter den kinesiske mat-nedturen har vi naa faatt igjen livslysten etter to middager fra det koreanske kjokken. Hovedproblemet vaart naa om dagen er at maten er for sterk for oss. En bit og en halvliter vann, takk. Den australske vennen vaar lo av oss fordi vi ikke klarte denne maten, og uttrykte sin bekymring over vaar ferd videre i Asia og krydderland. Vi hadde to flotte dager i Seoul paa NAMU Guesthouse. Vi moette to gutter og ble litt kjent, saa vi var for det meste sammen med dem. (Det holjregna forresten hele tida, saa det var et minus)

Naa sitter undertegnede foran en stor skjerm og et ekkelt tastatur paa et bakrom paa hotel Royal i Bangkok. Vi landa i gaar, litt foer klokka 22, til 28 varmegrader og luftfuktighet paa linje med Furumo. Det var vi ikke vant til. Det var veldig spesielt aa ta paa bikinien foer klokka ti om morgenen – ikke at bikini egner seg i Norge naa uansett – og spasere til poolen. I dag har vi slova, lest, bada, blitt solbrente, og utsatt oss for en av Bangkoks tettpakkede markedsgater. Mye moro til lite penger.

Egentlig er begge to veldig eventyrlystne og interessert i å lære mer om andre kulturer på godt og vondt. Det vi ikke tenkte på, var at matkulturen kanskje kom til å bli den største utfordringen. Høye på sukker (freia melkesjokolade) og underernært på søvn får dere nå en presentasjon av den kinesiske matkulturen. Den lokale kinesiske jenta vi har blitt kjent med gjennom et medlem av Marens vertsfamilie, var så vennlig å ta med oss til Hangzhous eldste restaurant for å få en smakebit av hva det kinesiske kjøkken har å by på.

Kinesisk mat smaker IKKE godt. Kniv og gaffel hadde de aldri hørt om. Forretten var en vassen (og seig) liten deigklump som var pynta med den lokale blomsten (!). Når jeg endelig, med min dårlige koordinasjon, klarte å få guffa på spisepinnene, kan jeg love deg at jeg ikke fikk den av igjen. Så hele resten av måltidet hadde en slags melsmak. Det kan jo hende at alt det andre også smakte mel, men det slapp jeg altså å finne ut av. – Egentlig lurer jeg på om vi ble litt lurt av den lokale guiden vår, for hun bestilte bare slim til oss og ikke til seg selv…..

Hei igjen fra Kina, og denne gang i Hangzhou, en by ca 2 timer med tog utenfor Shanghai. De siste dagene i Shanghai har gått med til sightseeing. Vi har blant annet fått med oss Oriental Pearl Tower, som er Kinas TV-tårn på svimlende 468 meter høyt, og et Jade Buddha Temple med mye røkelse og mange Buddhaer.

Turen til Hangzhou i dag, har vært opplevelsesrik. Å ferdes rundt i Kina bare noen dager før kinesisk nyttår kan være en prøvelse. Vi tok taxi til Shanghai Railway Station og ble møtt med et folkehav. Da vi endelig kom inn i bygget og hadde kjøpt billett, (pga gjerder og kontroller) fant vi ventehallen vår. Dette var en ventehall for 4 togavganger, og det er ingen overdrivelse å skrive at her satt rundt 1700 kinesere og ventet. Stoler var det ikke, så vi satt oss på gulvet og spiste lunsjen vår: Wasa Husman med tubeost på. Noen stirret, andre pekte og lo.

Hej hej hej

Nå er vi i Kina! Det er et fryktelig stort land med veldig få taxier per turister. Det er ikke så innmari ålreit når det blåser og regner, og ikke er mer enn et par varmegrader. Vi har det helt forferdelig.